Bloggutfordring

Da har jeg fått en bloggutfordring fra Borti Svingen, Carinas blogg om nettopp livet borti svingen. Masse bra lesestoff og da spesiellt om epilepsi hoss hund.

1. Hva gjorde du (med hunder) for fem år siden? 

Jeg glemmer alltid hvor gammel Birk er, hvor gammel jeg er, hvor gammel alle andre er og hvor gammel tofuen i kjøleskapet er. Så om jeg tipper rett her nå, så er Birk seks år, blir syv i år. Så da var Birk et år gammel på den tiden. Vi koste oss på Hamar den vinteren og hadde gått et lydighetskurs sammen. For det meste gikk vi turer og koste oss. Vi spiste nok mye popcorn.

2. Hva gjorde du (med hunder) for ett år siden? 

For et år siden bodde jeg og Birk på Frogner, og var mye hoss Mikke på Bjølsen. Vi gikk mye turer, og forsøkte å finne ut av hvordan livet ble nå som Birk fikk den diagnosen med synet sitt. Det var litt av en oppgave å skulle legge opp til et liv med en blind hund. Men Birk hadde det fint som aldri før, og ble fast soffa kompan med Mikke på hans nye soffa.

3. Fem snacks dine hunder liker?

Birk liker popcorn, og ikke noe annet. Bortsett fra disse Essence of Norway godbitene med tørka fisk, kylling etc. Han er også veldig sensitiv i magen sin, så vi er veldige forsiktige med alt han spiser.

Kolebin derimot er kjent for å bæsje skolisser og hele sokker, så der går alt ned. Men hans favoritt bortsett fra sko, er også Essence of Norway godbiter i biff og fisk. Ellers liker han banan og innimellom tomat. Jordbær er også godt. Ellers er det alle mulige tyggebein og det han kan få tak i.

4. De fem hunderaser du kan mest om?

Shetland Sheepdog siden jeg selv har en, og har lest en del om den rasen. Veldig spennende. Ellers så kan jeg mye om husky mixer i all verdens fasonger. Jeg likte godt å lese om forskjellige hunderaser, hesteraser, kaninraser og marsvinraser når jeg var barn så jeg har plukket opp litt av hvert på min vei gjennom litteratur.

5. Fem ting du ville gjort med/for hundene, hvis du var mangemillionær?

Da hadde vi nok kjøpte inn en sånn sparkesykkel beregnet på trekkhunder, og kanskje noe mer utstyr i den duren. Gått flere kurs med Birk hvis vi hadde funnet noe som passer. Flyttet litt mer landlig til slik at de fikk stor plass ute å boltre seg på, og tilpasset ting veldig til begge deres behov.

Ellers tror jeg egentlig ikke jeg har lyst til å bli mangemillionær.

6. Fem dårlige vaner?

Meg eller hundene? Birk har noen spennende vaner, men ingenting som plager noen. Kolbein har spennende vaner som vi ikke helt skjønner hva er?

Jeg forklarer de i kompliserte vendinger hva de ikke burde gjøre når de gjør det. Jada, sånn «Kolbein du skjønner det at slik kan du ikke gjøre fordi da skjer det, og det er teit hvis det skjer og jeg synes det er slitsom, så om du kunne la den spesifike tingen være så hadde det vært kjempe fint». Helt sikkert pedagogisk om han var et barn, eller om han faktisk skjønnte hva jeg sa. Men han skakker bare på hodet. Det samme gjør jeg med Birk, men Birk er så vannt med det at han sikkert hadde lurt på om jeg var syk om jeg ikke gjorde det. Jeg pleier også å snakke med de og legge ut om det ene og det andre. Men det er kanskje en god vane? Fortelle de hvordan dagen har vært, spørre de hvordan dagen dems er og så forventer jeg svar. Men det får jeg ikke.

Om jeg er trett etter jobb og har vært ute med de, så dropper vi den sitte ved døra, og forsøker å få alt unna gjort kjappt. Kanskje litt dumt?
7. Fem ting du liker å gjøre med hundene?

Gå lange turer, bruke masse tid med de, ligge på soffaen med dem, stå og male mens en av de krøller inntill føttene mine. Ha de med over alt, selv når det er en kaffe tur til byen eller noe annet. Glade hunder er glad Kari.

8. Fem hundesaker du ikke kan klare deg uten?

Dessverre men «gå pent sæla» til Kolbein er et must. Særlig når det er så gladt, for han er ikke så flink i bånd. Den oransje ballen til Birk, og den oransje ballen til Kolbein. Båndene dems og godbiter. Birk hadde nok klart seg uten noe som helst egentlig, så flink er han, bortsett fra den kjempe viktige ballen.

9. Hundenes favorittleker?

Birk er livredd den blå godbit ballen, mens Kolbein elsker den. Oransje flyvende kong, rødt stort plast tyggebein med plass til godbiter inne i som er arvet faktisk. En og annen sko. En sånn der sutteklut som en baby mistet i skogen og Kolbein adpoterte, og bragte hjem. Hjernetrim leken er også en stor favoritt her.

Jeg vil gjerne sende utfordringen videre til… 

Ja si det?

johanne og devin?

Boerboelheidi?

Det er de eneste jeg kjenner som blogger om hund som jeg kommer på for øyeblikket. Det ville jo vært litt dumt og sendt den tilbake til Carina 😉

 

 

 

Forøvrig så holder jeg på å teste ut et nytt banner og sånn, så kaoset råder.

Ikke alle er så heldige at de får kort fra Kongen!

På vei ut på tur med Kolbein i dag tidlig ba Mikke Mus meg innstendig om å sjekke posten på vei hjem. Han maste veldig om at han hadde glemt å ta med brevet til meg opp fra postkassa etter at han hadde tømt den tidligere i dag. I tillegg fulgte en litt små teit historie om hvorfor han hadde glemt det.

Så da må man vel det da?

Der lå det et ufrankert(!) kort fra Kongen.

 

 

 

Jeg må virkelig på peke her Mikkel Rev at om du skulle gjennomført det med stil så burde du ha påkostet kortet et frimerke. Ellers fantastisk arbeid! Jeg må si at jeg har ikke ledd så godt på lenge : )

Sheltier over skog og hei

I natt har det fallt 15 cm med snø, og det var full snøstorm i formiddag. Kolbein sto med beina i vinduskarmen og lengtet ut da jeg våknet, så jeg tasset meg opp og inn i overtrekksbukse og den store varme jakka mi. Ut bar det, Kolbein forann og jeg etter.

Da vi kom til parken ga jeg Kolbein bånde hans og gjorde meg klar til å kaste ball. Ballen farer gjennom snøfnuggene i lufta og lander uten en lyd i snøen. Kolbein etter, men han stopper ikke. Han er en relativt flink hund og pleier ikke å sette opp turbofarte og snike av sted. Men i dag, så var han i det uskikkelige hjørnet. Så jeg tasser etter han, og roper. Etter en liten stund hører jeg bjeff fra nedre del av parken, og små jogger i snøen. Så ser jeg som Kolbein hadde på hjernen i andre enden av parken, tre sheltier. Tre Birk’r. Tre utrolig vakkre sheltier som ikke liker Kolbein. Litt usikker på hvorfor sheltier hater Kolbein, men noe må det være. Et kollektivt bilde av en Fenrisulv?

Kolbein må hilse på alle samtidig, og de etter trykkelig sier ifra at unnskyld oss, men vi har bedre ting å gjøre enn å stå her å konversere med deg. Så en noe små furten Kolebin og jeg må tasser videre i snøen, og smetter rundt hjørne til kolonihagene…

 

Det snør det snør det snør og det snør enda mer

Siden vi har vært så heldige med været at det nesten har minnet om vår her frem til for noen dager siden, ble jeg kjempe overrasket i går hvor kaldt det helt plutselig hadde blitt.  Det føltes nesten kjølig med tykk jakke og stilongs på vei til jobb. Så jeg ble ikke overrasket da jeg satt på en kafe med noen kamerater i dag, og tittet ut av vinduet og så at det lavet ned svære bomullsdotter.

Men igjen, i det sekundet det begynner å snø så stopper jo hele ruter fullstendig opp. Det blir som en apokalypse rundt i byen her.

Kolbein blir jo selvfølgelig så fornøyd, så jeg tok på overtrekksbukse og vandret ut i snøen med Kolbein. Følte meg litt som en inuit på tur over grønland, med isende kulle i kinna, og snøfnugg over alt. Men Kolbein han tok bare helt av, og kastet seg rundt i snøen og ble mer og mer gira. Til slutt så måtte jeg bare avblåse hele turen for jeg var sikker på ha skulle eksplodere. Stakkars liten, det er ikke så lett å bli så glad av snø..

(igjen selvfølgelig ikke Kolbein)

Utfordringer på strak arm

I morgen tidlig så ruller jeg meg ut av sengen tidlig, ruller videre inn på kjøkkenet for frokost, så rulle meg inn i en haug med klær og ned til Yoga. Morgen yoga. Når jeg tenker meg om må jeg nok ta meg en kopp te først for å våkne, og kanskje se liten på blomstene som står i vinduskarmen, eller kanskje lese ferdig den artikkelen i D2 som jeg aldri helt husker hva handler om, og aldri blir ferdig med.

Men så er det morgenyoga som gjelder.

Store svevende sjiraffer i magen. Men dette blir nok bra!

Tshaw når skal du ut og beklage deg for kvinnehat?

Vanligvis så skriver jeg om hyggelig ting her, og egentlig vil jeg ikke spolere harmonien på bloggen min med kvinnehat, men nå må det ut.

I går kveld så tikket det inne status oppdateringer på facebook om «skandalen på Spellemannsprisen». Tshaw fra Madcon hadde blitt kallt Mokkamann av en av disse mennene i Plumbo. Tshaw hyler og skriker om rasisme og alle flyr i flint over dette utsagnet, og greit nok det var ikke så veldig heldig, veldig lavpannet og idiotisk for å sette litt lys på mine tanker rundt det.

Men Tshaw tar dette til nye høyder hvor han bruker et så kvinnehatende ord repetert gjennom et intervju at jeg ikke vil ha det ordet spredd utover bloggen min. Jeg vil ikke at noen skal lese det, og jeg vil virkelig ikke ta ordet i min munn.

Å faktisk svare rasehat med kvinnehat uten at nasjonen reagerer gjør meg virkelig fyrt opp som et bål her altså. Hvordan kan samfunnet vårt ha kommet til et punkt hvor vi skal sensurere barnesanger for de det er ord som kan kalles rasehat i de, og alt skal beklages så fremt det kan minne om rasehat. Men kvinnehat det skal bare overses og børstes under teppe?

Jeg er så oppgitt over det her, i tillegg må jeg bruke tid på å forklare hvorfor det er kvinnehat, men ingen har den minste tvil om Mokkamann er rasehat.

*sukk*

Kikert og potetsuppe

Så etter å ha vært ute å blitt fotografert i dag(så glamorøst), så var jeg sulten som en ulv, og ulver de spiser jo ikke hva som helst. Så da ble det kikert og potetsuppe. Selvfølgelig ikke like god som den jeg forelsket meg i på Revolver Kjøkken i går, men definitivt god suppe.

Jeg brukte Meny sin gode oppskrift, men droppet purren og brukte rødløk. I tillegg flerdobblet jeg potetene, siden jeg liker en skikkelig tjukksuppe! Jeg brukte også Toscana krydder og basilikum. Jeg måtte jo nesten ha i litt ferdig kokt quinoa også. Godt med litt ekstra proteiner. Puttet de i samtidig med Kikertene, og lot de koke i 5 minutter.

Oppskrift finner du her

 

mmmm Toscana… (bilde nappet fra google)

Delight in every day.

 

Disse står i vinduet ved skrivebordet nå.

Kolbein og Birk

Det er sikkert mange som savner postene om Kolbein og Birk, musketerene mine. Men dessverre så skjer det svært lite spennende jeg kan skrive om rundt de om dagen. Kolbein bedriver latmannslivet, og sover under stuebordet. Når han nå ikke gjør det så er han jo ute med Mikke Mus eller hundepasseren. Jeg tror han har skjønnt at jeg ikke kan gå med han om dagen, siden han er veldig forsiktig med å hoppe på meg eller mase. Jeg har selvfølgelig vært med å gått tur med de, men da mest bort til jobben, eller hjem fra jobb. Noe mer enn det å beinet skriker av smerter. Er det ikke bedre til mandag, så reiser jeg til legen og får de til å ta litt røntgen eller hva de nå gjør med sånnt.

Birk lever livets glade dager på Hamar (tenk bohem Paris, neida) der han tilbringer dagene som selskapshund og koser seg. Han har det i hvertfall bra, og de fleste som leser det her vet mye mer om hva han holder på med en det jeg gjør.

Blomsterfarver er et problem fordi at farvernes toner ligger imellem de farver vi kan se, for at vi bedre kan skeldene moden frugt fra umoden. Derssvære så betyder det at vi ikke alle ser de samme blomsterfarver, og at fotografier har helt andre farver toner, fordi øjet også er følsomt overfor violet, som ikke kan ses på fotografier.