Hunden fra Baskerville inntar Marka og lærdommer fra lysløypa

I dag har vi skalert opp noen størrelser i dekk. Kolbein har fått bryne seg skikkelig på en trekke tur, med Maurslukis i front. Det gikk veldig fint, men vi kortet ned turen veldig, er bedre å begynne pent enn å få stive bikkjer. Han blir så utrolig glad av å få jobbe, hele tunga henger ut på ene siden å slenger, og han stråler skikkelig. Så dette ligger ann til å bli en bedre uke.

Sprengkulda som helt sikkert yr og diverse media har kallt det den siste uka, har sunket betraktelig til litt mer synden tendenser med 3 C varme i dag. Snøen er litt ekkel bløt og tung nå, men det er jo en smule godt med varmere vær. Selv om jeg savner litt den kulda av en eller annen grunn. Det gode er at det er litt lettere å kle seg i varmegrader, så slipper man tonnevis med superundertøy og kjempe tykke jakker. Så praktisk er det, så lenge jeg får beholde snøen min et par, gjerne tre fire fem måneder til? Bytter gjerne ut de varmeste sommerdagene med snø jeg. Dette er vel å banne i kjerka?

Siden den dusteuka har ringvirkninger, så har det skjedde en del komiske ting her. En av de var jeg, Øyvind og Maursluker’n på skitur. Vi befant oss i Maridalen et sted, ved mørketsfrembrud, på noe som var glatte ski. Jeg hadde smørt, med riktig smøring, men den var så frossen at det ikke satt noe smøring igjen på skiene fant jeg ut. Kunne gjerne gnidd skiene med en stein. Eller noe. Med tanke på min og Øyvinds ekstreme hell når det kommer til turer og mørke(vi gikk oss bort mitt i skogen og trodde vi måtte sove under en maurtue i høst) så ble vi svært overrakset når de preparerte løypene tok slutt. Helt plutselig. Så da sto vi der, og tenkte jaja de kommer nok tilbake(aldri), så vi fortsatte i god tro. Jeg bak med hodelykt og Øyvind forann uten. Plutselig gikk løypene opp og ned og nesten rundt,  og så ble det is. Så speil blanke ski, og speil blanke bakker uten løyper var tidenes beste kombinasjon…. Absolutt ikke. Problemet var at det bare aldri gikk over. Så der suste vi over skog hei på isete løyper med en hodelampe og ikke noe fjellvett nok til å snu. Etter hvert ble min store frykt at vi var på vei til en annen bydel eller lignende. Men da alt håp var ute(les lysløype lyset ikke var mer) så kom vi til Bålplassen. Ja. Bålplassen poppet opp av intet som et tegn fra Ull om at detta årner sej.

Så med litt mer retningsans overlevede vi et par km til med bobslede bane. I løpet av den strekkningen hoppet en liten brun hund ut av skogen og varslet sin eksistens før den satte av gårde. Om noen har lest eller sett Hunden fra Baskerville så vet dere hvilken følelse jeg sto der med da. For å understreke dette dukket den opp igjen en km lengere borte på en bakketopp og gjødde før den satte snuten til skogs igjen.

Siden denne skituren var tidenes dårligste hit til i år(bare noen å tjue dager inn i året, så flere kan komme på listen over Komiske Turer) så prøvde vi oss på noen km i en annen retning hvor det også var løyper. Du tror vel jeg tuller når jeg sier at disse løypene og bakkene også var fyllte med is? Det var som bambi på isen, og vi måtte snu igjen.

Ting vi lærte:

– Oppbevar skismørning innendørs i varme hus. Ikke i den Snikende Igloen(les bil)

– Det er aldri for seint å snu, med mindre du er evig optimist og kanskje burde bli litt mer kritisk

– Hunden fra Baskerville eksistrer

– Maursluker’n synes det er tåpelig å være på tåpelige skiturer

Så bedre lykke til alle andre som skal på ski denne uka, og til alle de andre gangene jeg skal ut på ski denne uka 🙂

 

kolbeinvilje

Reklamer

.

 

Så var dusteuka over på riktig. Hele uka ble avrundet av en knust mobil, og blærekatar. Men det henger fortsatt igjen litt dusteuke, livet byr på en del utfordringer jeg skulle vært foruten akkurat nå.

Men hvis man lar dusteuka ligge, så har jeg vært på en kjempe fin skitur med Kolbein i dag. Marka hadde skikkelig julestemning å by på. Med snøvær og snøtunge trær. Det var kjempe fint føre, og om man kommer seg ut før «markainvasjonen» begynner, så slipper man alle folka også.

I morgen er det heldigvis ny dag, nye muligheter og forhåpentligvis ikke dusteuke.

 

Elg i solnedgang

Eller elg som sover i vannkanten er vel mer korrekt.

20130119 - 02Tror dere må klikke på bildet for å se elgene ordentlig.

Uken gikk kjempe fort. Bare løp av sted med hundelufting og noe frilansoppdrag. Det var bikkjekaldt store deler av uka, så både jeg og hundeluftingsbikkjene hadde på oss litt mer klær enn vanlig. Vi gikk mye oppe i en av skogene hvor man omtrent klattrer oppover skrentene. Vi var også et sted litt lengere unna og gikk til en kjempe fin utsiktsplass. Jeg koser meg på jobb 🙂

I helga har snørekjøring med to-spann stått på menyen. Vi hadde første turen i lørdag oppe i Maridalen på et jorde. De var imponerende flinke begge to. Maursluker’n er jo super rutinert så hun satte Kolbein på plass. Gode å slitne etter turen fikk vi plutselig øye på to elger som koste seg i kanten av Maridalsvannet, og et rådyr som hoppet glad å fornøyd over veien. Jeg ble så glad. Så jeg måtte klatre innover snøen opp til knærne omtrent innover jordet for å ta bilde av elgene. Frossen på hendene og skjelvende stottret jeg innover… Men dette var så langt jeg kunne komme for elgen hadde meg i oppsyn. Hadde jeg hatt et zoom objektiv med meg så hadde det blitt bra. Meeeeeeeeen det drasset jeg ikke med meg. Neste gang.

Så ble det søndag, så da pakket vi bilen igjen, og tok med oss Junior på skitur. I dag var han 2,5 år og sto på ski for første gang. Usikker på om han skjønnte så mye av det. Men han prøvde seg frem og var veldig flink. Jeg snørekjørte hundene som egentlig var mye mer kjeltringaktige i dag. Men det gikk da unna. I dag så vi to rådyr som hoppet innover skogen. Forskjellen var at bikkjene så dem, så de ble altfor gira av det der. De fikk lyst til å ta et jaffs hver og bli mette tror jeg. Vi dro hjem å spiste pannekaker og drakk kakao. Så tittet jeg og Mikke på Emil i Lønneberget mens Junior lekte med dupplo.

Kjempe fin helg, så kan bare uka starte 🙂

 

20130119 - 01

 

 

20130119 - 03

 

Jeg har også fotografert Theodor denne uka her. Hvis noen flere vil ha portretter av bikkjene sine, så trenger jeg mer portofolie fyll. Bare ta kontakt 🙂

20130115-01-theo

 

 

20130115-02-theo

 

Så var det mandag…

Så var det mandag etter en kald helg. Det ser ikke ut til at kulden kommer til å gå over med det første, i dag var det isende kaldt og snø ute. Til tross for kulden, så har jeg tilbragt store deler av helgen utendørs, med blant annet litt tospann trekk av dekk(det rimte, prøv å si det fort!), og snørekjøring.

Øyvind, Kolbein, Maursluker’n og jeg snørekjørte helt til Nittedal. Du kan jo tenke deg hvor overrasket vi ble da vi oppdaget at vi var i Nittedal. Vi hadde forventet at sporet gikk rundt og at vi kom til å ende opp igjen der vi startet. Det gjorde vi da altså ikke. Vi var kjempe heldige med strålende sol og isende kulde, den type kulde som gjør at du får problemer med å snakke fordi haka har dovna bort. Utrolig deilig! (ja jeg passer på smøre meg, så ikke frostskaden i ansiktet blir større). Øyvind lager utrolig god kaffe, og hadde med seg en termos så vi campa litt i løypa. Ikke så veldig lang pause siden det var så kaldt å stå stille. Jeg vet ikke hva som er kaldest, så stille eller suse avgårde i løypene? Men det er mest morro å suse av gårde! Kjempe morro er det, vi var helt satt ut over hvor heldige vi er som kan gjøre dette, og bor i Norge. Det var litt mye glorifisering av vær, land, kaffe og ski. Men sånn er det vel når man blir høy på livet?!

M og jeg våknet opp til isroser på vinduet og iskald bil i dag, men Gamle Ørn er traus og starter for det. Jeg suste av gårde med store votter og masse innpakning til Huneland og sammlet troppene. Det var mye dekken på de firbeinte i dag, som seg hør og bør i sånn kulde. Så gikk vi en herlig tur opp i skogen. Hundene lekte og koste seg fælt i dag. Bare noen pauser for pinnegnaging, resten var leking. Jeg fikk sett på litt utrolig utsikt over Hundelund og så begynnte det å snø! Det er alltids så koslig når snøen daler, spesielt når man er i skogen og går på små trange stier opp skrenter.

Når jeg kom hjem slapp jeg bikkjene ut på fotballbana så de fikk lekt og strekkt litt på beina. Det så omtrent sånn her ut:

14-365 kari bye

kolbein01

kolbeinvilje

kolbeinvilje2

kolbeinvilje3

Vilje01

Endelig helg

Så da er den første uken som hundelufter fullført. Bare i løpet av en uke har jeg fått utrolig mange fine turer med mange fine og hyggelige firbeinte. Jeg har blitt kjent med, og fått æren av å bli logret til av over 10 forskjellige firbeinte. De er overlykkelige når jeg kommer, og danser rundt. De veit jeg har flere av deres venner sittende å vente på dem i bilen. De sitter stille som tente lys i bilen, og gleder seg til turen. Når vi når stedet de får komme ut å strekke på beina på da blir de som ville gaseller  Hoppe, danse, sprett og tjooghei! Men når  vi kommer i gang, og de får gått litt, lekt litt, løpt litt, og ikke minst rullet i snøen. Så blir de som salige små engler. De sovner som regel i bilen, og er glade for å komme hjem igjen, og drømme søtt om den fine turen vår, før deres kjære kommer hjem. Så er det kanskje på’en igen i morra, eller så må de vente et par dager. Samme for dem, for de vet vi kommer igjen.

Utrolig flott å ha en så takknemlig jobb.

Når jeg kommer hjem fra jobb, så kommer jeg hjem til to håpefulle firbeinte som gjerne vil ut å ta verden med storm de å. Vi har Maursluker’n på besøk om dagen. En liten husky frøken fra Ridabu. Hun har verdens lengste tunge, så hun kan stå på andre siden av bordet å slikke meg i ansiktet. Neida, joda, neida. Ok da, ikke så lang men nesten. Det er litt som å ha Marit Bjørgen i hus. Hun har fullført lengre distanser en jeg kunne drømme om. Hun har en løps liste lang som et vondt år. Vi snakker rutinert frøken. Men også en sofa slave av dimensjoner. Hun legger seg ned, og der blir’a. Logrer hver gang man går forbi, og smiler fra øre til øre. Den første kvelden satt hun å slo i speilet av vill glede, men nå er visst det gammelt nytt. Dagen etter bestemte hun at senga vår var hennes domene. Men så tok jeg henne med på skitur nummer to, og da var hun så lykkelig at hun bestemte seg for at hele leiligheten er til for å forsere. Selv om parkett er vanskelig å gå på, og stuebordet tydeligvis er til for å drikke av tekoppene min fra. Men det er greit det, deler gjerne på både solbærsaft og earl grey jeg.

Så det har blitt noen snørekjøringturer denne uka, og litt dekk trekking. Teambygging også faktisk. Så nå gleder vi oss til skitur i morra, og kanskje på søndag også. Bare synd det er tomt for blodappelsiner hos importøren til den lokale grønnsakshandleren. De har prøvd å bestille for meg siden november. Det er ikke vinter uten. Men jeg får klare meg med en kvikklunsj og en appelsin da. Vanlig appelsin.

82bb8d365bff11e288f622000a1fbc72_7

 

 

560fbd025bff11e29cc822000a1f96e3_7

 

 

06d51d045bdc11e2af9822000a1f9331_7

 

 

66e752e255d911e2b62722000a1fbc10_7

 

 

35d03258577a11e2866422000a1f9c90_7