hjortehjerte, stekt hjortehjerte, hjortehjerte oppskrift, steking av hjortehjerte
Ja, det er det folk har søkt på for å komme til antakeligvis andre steder enn bloggen min den siste tiden. Bare de ikke kommer hit for å steke meg så er jeg kjempe fornøyd.
Så til alle dere som har tenkt å steke hjorter i høst:
Vil du virkelig steke det der? Stakkars fine små vakkre dyr!
Men det går bra altså. Jeg får ikke lov til å spise de mer av Mikkel Rev. Så jeg har snik spist et helt brett… Men han skjønnte det etter som det stadig ble mindre av de. Men det er jo ikke bra for meg. Men herregud så godt det er.
sannheten er: jeg tåler det ikke. Jeg må ikke spise det. Ikke en gang en hvert femte år er greit. *sukk*
Lillesøsteren min fortalte meg om side som har en hel del spennende yoga videoer. Så nå har jeg begynnt å teste de ut også. Her er en av de:
På vei ut på tur med Kolbein i dag tidlig ba Mikke Mus meg innstendig om å sjekke posten på vei hjem. Han maste veldig om at han hadde glemt å ta med brevet til meg opp fra postkassa etter at han hadde tømt den tidligere i dag. I tillegg fulgte en litt små teit historie om hvorfor han hadde glemt det.
Så da må man vel det da?
Der lå det et ufrankert(!) kort fra Kongen.
Jeg må virkelig på peke her Mikkel Rev at om du skulle gjennomført det med stil så burde du ha påkostet kortet et frimerke. Ellers fantastisk arbeid! Jeg må si at jeg har ikke ledd så godt på lenge : )
Desto vakkrere på nynorsk eller kva?
Nei det var kanskje litt sånn nrk1 nynorsk. Ikke særlig fortryllende. Men snøen der ute er fortryllende om dagen. Jeg sitter som regel og jobber ved pc’n i vinduet her på dagtid, da kan jeg nyte utsikten fra vinduet ned på de store trærne som danner en allè. Den er fra den tiden det var en stor herregård her. Akkurat her hvor bygningen vår står, hele parken jeg ser ut på var hagen deres. Det må ha vært noe helt annet rundt her på den tiden, og man kan jo undre seg hva som skjedde? Flytter jeg blikket litt mot høyere så ser jeg bort på bittesmåbittesmå sukkertøy hus. Ikke pepperkakehus, men en idylisk hageby. Det er nesten litt som at jeg ikke sitter mitt i storbyen for det..
Og mens jeg sitter her og venter på svar fra alt jeg har satt i bevegelse, nesten himmel og jord, så drikker jeg te.
(lånt fra tumblr)
I går våknet vi opp til et teppe av hvit vakker snø igjen, endelig tenkte jeg nå blir det vinter. Videre hadde jeg og Mikro Midas en dialog om hvor mange mennesker som kom til å brekke lårhalsen den dagen. Tappert gikk jeg ut og møtte kulde og snø med et mål for øyet, morgen kaffe med Øyvind på Bakeriet borte i gata. Ute av minnet var dialogen tidligere på morgenen angående faren ved is med snø på. Det minnet litt om en livsfarlig brødskive, du ser ikke isen den farlige ingredientsen på grunn av all den hærlige snøen på toppen. Så der gikk jeg og tenkte på hva denne uken vil bringe, og helt plutselig var jeg airborne, og så uten at jeg fikk det med meg var jeg mørbanka. Jeg lå på bakken og tenkte for meg selv «der gikk vel lårhalsen, nei jeg er kanskje litt ung for det?» .
Ingen var i nærheten, og jeg lå der og forsøkte å rekke veska mi, mens jeg filosoferte litt over hvor vidt jeg var hel eller ikke. Til slutt fikk jeg krøket meg opp og slept meg bort på bakeriet. Jeg var dekket av et lag snø, og håret sto til værs som Cruella Deville. Men sjeldent har en kvinne vært mer bestemt på å få helt i seg litt Håndrullet Jasmine te, og lese avisen. Øyvind spøker som vanlig: «Kanskje vi skal gå et annet sted, det ser ut som du kan skremme barna», etter fulgt av en litt beklemmt latter. Vel vel, jeg fikk ristet av meg snøen og rettet på håret, og så helte vi i oss te mens han funderte videre på sitt prosjekt Pinnekjøtt og gryter.
På vei hjem forsto jeg at om man ikke kan gå, så burde man kanskje på legevakta? Jeg drøftet situasjonen med min Mor, og så reiste jeg på legevakta med gåstøtte av Mikro Midas. Det satt et helt hav av mennesker med vondt både her og der etter fall. Noen med blodige panner, og andre med haltende bein. Det var faktisk nesten ikke sitte plasser der inne, så isen og snøen har virkelig gjort bakken utrygg. Etter en kort konsultasjon så ble det ble krykker, og beskjed om å komme tilbake om det ble værre eller ikke ga seg. Jeg tror jeg må skrive en egen post om mine krykkeopplevelser en annen gang, det fortjener et eget kapitell. Men alt i alt jeg har det bra, jeg har vondt både her og der, men jeg sitter sammen, og forventer at hevelsen i hofta går ned etter hvert. Jeg er heldig som ikke slo hodet mitt, og ikke knakk noe.
Jeg har vel forstått at Dr Martens sko ikke burde brukes på is. Det er omtrent som skøyter.
Sånn mest fordi Mikkel Rev barberte av seg alt skjegget her om dagen. Jeg har rett og slett startet en kampanje for å få det tilbake.
Også litt fordi alle handlenett jeg har driver å får kamuflasjeflekker om dagen.
cezanne, hjortehjerte i lake, hund omgangssyke
dette er søk som har ledet folk til min blogg denne uken. Pottpuri?
hjortehjerte 