Havari

Nå har vi snart bodd her i grenda en uke. Det har vært en fartsfyllt første tid, og vi er enda ikke ferdige med å innrede og rydde opp etter flyttingen. Det er fortsatt et tonn med pappesker rundt omkring, men vi tar litt hver dag og håper at det får oss i mål.

Livet på landet er ekstremt avslappende. Vi har vært litt rundt å sjekket ut området vårt. Matbutikkene ligger et stykke unna, så vi har begynnt å stor handle en gang i uka. Butikkene er store, og rolige. Vi møter aldri mer enn et par stykker når vi handler. Litt annerledes enn i Oslo, hvor du klemmer deg selv inn i en bitte liten butikk og må stå ti timer i kø for et bittelite brød til 1000 kroner.

Vi har også begynnt å lete opp nye veier til kickbiking. Mikke var på langtur med de langt inne i de ødeskoger her tidligere uken, han kunne medele om elg i solnedgang og dype mørke tjern. Så da han skulle til ski for å handle kjøtt til bikkjene i dag så bestemmte jeg meg for å bli hjemme å trene de. Jeg la med iver og lyst ut på tur i det som viste seg å være ALTFOR mye klær. Dessverre er det slik at man blir overrasket over at det er varmt ute og iskaldt inne. I dag sto vi på et sitteunderlag mens vi tok oppvasken. Men ute er det mildt.

På vei inn mot skogen sklei kickbiken i gjørma og fallt i bakken(jeg bare gikk av, så jeg er hel), og bikkjene bare fortsatte å løpe. Så de bare dro den gjennom gjørma, så styret ble dreid rundt flere ganger, hjulet fallt av og bremsene takket pent for seg. Jeg bare sto der, og tenkte %&#)»/(!! Hestene i innhegningen ved siden av ble forundret og tittet bort på oss med stor skepsis. Hundene tittet tilbake og du kunne se de tenkte lønsj. Så etter å ha manøvrert de inn til siden av veien og satt de fast i et tre, så kunne jeg begynne restaureringen av sykkelen. Heldigvis er den  laget slik at man lett kan sette den sammen igjen. Jeg vred styret på plass, forsøkte å feste bremsene og kneppet på hjulet. Bare synd bremsene nå ikke fungerer. Men kanskje det er lett å fikkse? Etter hvert kom en av haflingerene bort til oss for å inspisere. Den sto ved gjerdet å tittet forundret på meg og bikkjene. Hva var alt spetakkelet? Dens mot lokket enda en av kompisene bort for å titte. Den tredje turte ikke. Men det virket som de da hadde fått en forståelse for hverandre for ulveføttene la pent på sprang forbi dem etter på.

Det ble dessverre ingen skogsidyll på oss i dag, jeg vente tilbake til huset vårt med halen mellom beina. Vi fikk ihvertfall beveget oss litt varme.

 

20130406 - 01-800

20130403-01-800

 

 

Nye tider

Nå sitter jeg her med skuldrene godt senket og hvilepuls. Vi har kommet oss tryggt i hus på landet, like ved området vi ønsket oss til. Vi bor i et lite hus nede på bakken, noe som er litt nytt for oss. Plutselig ser vi menneskene utenfor og ikke bare tretopper. Selv for hundene er det en omstilling, da alt og alle som går forbi er kjempe spennenede. Vi har elg som tussler rundt husveggen, og hele sju husstander i nærhetene. Så det er ikke store plassen vi bor på, og det er ekstremt rolig. Første natten ble vi nesten nervøse siden vi ikke hørte noen lyder og den mørke skogen bak huset kunne skimtes gjennom vinduene. Vi har ikke hilst på noen av naboene enda, men etter hvert vil de kanskje dukke opp?

For hundene er det helt utrolig deilig at vi kun trenger å gå ut døra for en tisse tur,vi slipper å manøvrere oss ned flere etasjer eller sommle med heis. Vi kan også bare  feste dem i kick biken og suse bortover gata, siden det er grusvei. Det ser også ut til å være mange muligheter for turløyper rett borti her så da slipper vi å reise kjempe langt for å trene. Så alt ser ut til å gå den rette veien.

Jeg har forsøkt å laste opp noen bilder til dette inlegget. Men det ser ikke ut til å fungere så bra. Neste gang 🙂