Trekking av dekk

Yikes. Den siste uka har jeg skulle poste en oppskrift på polentapizza, men jeg kommer jo aldri så langt. Det blir litt for mye å skribble ned nå i kveld. Så jeg tenkte jeg skulle poste noen bilder av Kolbein som trekker dekk. Den nye få ut energi aktiviteten vår.

Her ser dere dekket. Tro meg, folk synes det er svært rart at jeg bærer rundt på et dekk med kjetting fast montert i.

Vi hadde jomfruturen vår nå på søndag. Vi la ut på en litt kortere tur med dekket på slep, og Kolbein var bare så fornøyd for oppgaven. Tror han føler seg litt viktig når han får gjøre slike arbeidsoppgaver som alle de tøffe hundene har. Selvfølgelig ble vi stoppet av flere som lurte på hva i all verden vi holdt på med. De fleste driver jo å søndagsturer rundt her, så Kolbein var et litt uvanlig syn. Kolbein var på viktig oppdrag.

I dag var vi på en litt lengere runde hele gjengen, og igjen ble vi stoppet av noen som spurte om vi trente til et viktig sledehundløp eller noe. Vel nei, men styrke er viktig for alle hunder. I tillegg det å få ut litt energi. Noen lo også litt. Det er et syn når vi krysser gata, med en flere meter langt rep med en dekk montert til. Når vi er godt ferdige har dekket ikke startet på ferden enda. Men vi bærer litt og hjelper til så vi ikke stopper trafikken. kremt.


Man burde ikke begynne med for store avstander med trekking av et dekk, og selvfølgelig passe på at det ser riktig ut. I tillegg burde man følge ekstra nøye med på slitenheten, og når de er «lei» for denne gangen. Trikkse er å avslutte før de er lei, og øke litt hver gang. Begynn med et lettere dekk, og øk heller med tiden.

Skakke du væme på skitur?

Blomster i te’n!

Ha en god kveld!

Reklamer

skē-jȯr-iŋ

Mens Mikkel Rev sov sin velfortjente dype søvn til langt ut på dagen, satt jeg og Øyvind på kafe og plottet skitur. Planen var å gå til uka, men det ble for fristende og legge ut på tur i dag. Så da pakket vi sekken, og selet Kolbein og la på tur.

Det var dessverre ikke så enkelt som vi hadde tenkt, og kanskje en smule ambisiøst med en ikke helt trent trekk hund.  Etter hele tre meter lå jeg padde flat i grøfte kanten med en hyper hund som forsøkte å trekke meg langt innover skogen. Snø i underbuksa og ekkel kald snø inne i votten. Vel man gir seg vel ikke der? Øyvind tok over Kolbein mens jeg forsøkte å få litt oversikt over hva som var opp og ned på verden. Men til ingen forskrekkelse hadde Kolbein tatt med seg Øyvind slenge etter langt innover løypa. Så da var det bare på forsøke å henge på. Jeg tok igjen over Kolbein mens en forskrekket Øyvind fikk summet seg. Kolbein og jeg hadde en veldig lang og bra periode innover skogen der, inntil jeg endte i en busk, og revurderte hele skituren. Men igjen vi fortsatte og fikk litt oversikt over det vi holdt på med. Etter hvert var han riktig så flink, og jeg fikk litt mer oversikt over akkurat hva vi må trene på.

Jeg tror det blir mye gåing i trekksele og trening på høyre, venstre, bak og rygge. Han viser stort talent(ikke at det er så overraskende) men vi blir nok et perfekt team etter hvert altså. Selvfølgelig følte jeg at vi har en gigantisk oppgave forann oss når en veltrent Sibirsk Husky tispe galant løp forbi oss med sin glade skiløper venn. Kolbein var forelsket ved første blikk.

Kolbein trett etter gårsdagens skitur

Det var is i løypene, og veldig glatt!

Kolbein fornøyd etter dagens skitur

Øyvind måtte låne Mikkel Revs skiutstyr

Fornøyd med dagens tur

Kolbeins treningsregime

I dag startet første dag av Kolbeinsons treningsprogram. 4km løping tre dager i uken, så øke 1 km innimellom, så får vi se hvor vi havner etter hvert. Idag hadde vi sammenlagt 5 km med løping. Det ble litt ekstra siden jeg bedrev testing av trekksele og strikken.

Kolbein elsket snørekjøring, og jeg synes det var minst like morsomt! Han løp og løp og løp, og stoppet kun for små tissepauser, og en gang for vel nummer to. Jeg var ikke helt med på den bråstoppen og gikk rett  i snøhaugen. Ganske komisk for de som gikk forbi oss vil jeg tro. Jeg har sett Kolbein løpe raskere enn jeg kunne drømt om, men jeg har ikke tenkt så mye på hvordan det må være å henge bak på. I dag fikk jeg prøvd det, og jeg må si, Kolbein! Vi er et superteam!

Vi må jobbe med høyre, venstre, stopp og rygg. Ja, og passere andre hunder uten å avbryte. Hva hadde vel folk sagt om Bjørn Dæhli(sorry lite oppdatert på langrennsløpere) eventuellt Petter Solberg avbrøt løpene sine for å legge seg ned i snøen og snakke litt med pikene som passerte? Vel det kan vi ikke ha noe av Kolbein.

Ellers gikk vi faktisk på ski i regnvær, den var virkelig ny. Men må man så må man.

Hei jeg heter Kari og jeg er avhening av….

Kokkosboller.

Men det går bra altså. Jeg får ikke lov til å spise de mer av Mikkel Rev. Så jeg har snik spist et helt brett… Men han skjønnte det etter som det stadig ble mindre av de. Men det er jo ikke bra for meg. Men herregud så godt det er.

sannheten er: jeg tåler det ikke. Jeg må ikke spise det. Ikke en gang en hvert femte år er greit. *sukk*

 

Lillesøsteren min fortalte meg om side som har en hel del spennende yoga videoer. Så nå har jeg begynnt å teste de ut også. Her er en av de: