Godt Nyttår folkens!

 

Nå sitter jeg her i soffaen med pledd omslynget meg og Kolbein på gulvet ved min side, jeg har akkurat spist og nå hører jeg fyrverkeri i det fjerne. Noen har tydeligvis startet litt tidlig med feiringen i år. Men det er jo grunn til å feire, nå venter vi på det nye året, og alt det fine vi har i vente. Etter et ganske slitsomt år, skal det bli godt med et nytt.

«We will open the book.  Its pages are blank.  We are going to put words on them ourselves.  The book is called Opportunity and its first chapter is New Year’s Day.»

 

– Edith Lovejoy Pierce, was a twentieth-century poet and pacifist.

doga

(dette er ikke Kolbein)

Follow my blog with Bloglovin

Klatremus det er mitt navn

I hvertfall i dag var mitt navn klatremus. Men før vi kommer dit hen, må vi innom de siste dagers eventer.

Vi har som de fleste andre i vårt lille land feiret jul, og vi har hatt det så hyggelig. Nå er ikke julen helt over enda, men vi håper da at resten blir like fin, og avslappende! I går som var selve julaften laget vi mat, litt samarbeidsprosjekt og litt ikke. Mikke Mus hadde ribbe og jeg hadde nøttestek. Jeg lærte at nøttesteken er noe du burde lage på forhånd i tilefelle den ikke går så bra, for da rekker man å lage noe annet, eller lage den en gang til. Min ble mer eller mindre våt inni, og det skal den jo ikke være. Men den smakte ikke såværst for det altså, også hadde jeg jo litt kokos/soya riskrem i bakhånd.

Kvelden var veldig avslappende og koslig, og Kolbein fikk litt ribbe, så alle var fornøyde. Sent på kvelden etter at vi hadde sett en julefilm som faktisk involverte litt fjellklatring, kom vi på at vi skulle gjøre alvor av den planen vi har hatt det siste året om å lære oss å klatre. Noe jeg har hatt lyst til i årevis. Men bare ikke gjort noe med. Annet enn å tenke på det altså. Så vi åpnet laptopen og fant åpningstidene til det nærmeste klatresenteret, som ligger på andre siden av elva nede i parken her, og fant ut at jo søren de hadde åpent første juledag. Så ny tradisjon er nå innført klatring første juledag.

Klatresenteret var som en liten magisk fargerik fjellhule, med mennesker dinglende i tau fra abnormale høyder. Det var på flere plan, og med masse alternativer. Vi var jo henvist til buldreveggen sammen med alle de andre som enten varmet opp, eller bare skulle buldre. Vi tittet på fargekodene og fant fort ut at hvit og grønn var det enkleste. Nå hadde jo ikke vi snakket med noen, så vi møtte først på en informativ fyr når vi var ferdige. Han fortalte oss at man skulle begynne på den hvite, og gjøre hvite helt til vi fikk den til, da hadde vi lært noe viktig som gjorde at man kan løse grønnløype med litt lærdom i sekken. Selvfølgelig kjempe smart, og noe vi skal ta med oss til neste gang.

Så nå er jeg stiv og støl i skuldrene, så ille at jeg ikke klatrer å bevege meg fra sofaen, og så fornøyd som en ekte klatrmus skal være. Det var helt topp! Så et nytt mål for 2012 er  satt: Klatremus og Mikkel Rev skal ta sikringskurs sammen før året er omme.

Vi har også vært på visit hos Sofus de to siste dagene og passet på at han har mat og vann. Han er en flink pus og har feiret jul alene på sofaen. Han gleder seg nok til faren sin kommer hjem igjen i morgen. Makan til mer selskapspus skal man lete lenge etter.

Så julebilder:

Tro meg Birk’ern feirer med stil. Her i ført nisselue.

Det er ikke sikkert at Bestemor liker at jeg legger ut bilde av treet hennes, men det er så fint. Det er noe spesiellt med Bestemor og Mormor tre. Ja og mamma og pappa tre. Men de andre to har jeg ingen bilder av. Jeg har ikke noe bilde av vårt tre heller egentlig.

Julaften nede i parken her. Se så nydelig det var i går. De fire skikkelsene man ser der nede er en Border Collie, og en annen liten hund som lekte så fint sammen.

Sofus måtte nesten stikke hodet inn i jakkeermet mitt og sjekke ut litt der inne.

Klatresko

Klatrevegg

Klatremus

Så nå skal jeg lage meg litt gløgg, høre på vinden slå i vinduene og finne meg enda en julefilm på tv. Fortsatt god jul alle !

Oppskriftslinker:

Nøttesteik

Riskrem

God jul!

Akkurat nå har jeg en Kolbein liggendes på føttene mine, pepperkaker og te. Så fort Mikkel Rev har våknet skal vi reise å fore Sofus, så er det juleavslapping og julemat tid.

Håper alle har en strålende fin dag 🙂

Solsnu

 

Så da er vi nesten klare til jul. Juletreet er på plass, stjerne i vinduet, trerot på toppen av bokhylla, granbær(atsjo!) og kongler. Kongler i flere varianter. Kongerøkelse på oljebrenneren, og julegodter i kjøleskapet. Eneste jeg mangler er ingredienser til julemiddagen, og julehandling. Ellers er alt på plass tror jeg.

Muffins. Ja de hadde jeg glemt.

Knekkebrødene jeg laget denne gangen er fullstendig glutenfri. Jeg har brukt oppskriften fra bloggen naturlig livsstil. De kan lett lages med gluten også, da bare skifter man til vanlige havregryn. Jeg brukte kokosolje og hempfrø også, og halverte oppskriften. Det står 4 brett, men jeg fikk bare en bakeplate? Uansett ble de veldig gode, og jeg har knekkbrød i jula.

Julekulene jeg laget er i fra vegetarbloggen. Min mamma lager sånne hele tiden i forskjellige varianter, med det jeg tror en litt mer avansert oppskrift med både kokos og mynte. Men det her holdt for meg i første omgang. Tre ingredienser(kokosmasse, daddler og valnøtter), men helt utrolig mye smak. Jeg anbefaler mer kokos i, og små kuler. Ja og dobbel oppskrift, jeg spiste opp mine på en dag. Så nå har jeg laget mer.

Julestjerne til vinduet. Jeg husker første gangen vi var på utflukt til Steiner Skolen I Moss og fikk en omvisning der. Det var så fint over alt og i vinduet på fritidshjemmet der hang det små og store 3d stjerner i mange forskjellige farger. Etter det har jeg vurdert å finne en måte og lage de på, men ikke før for noen dager siden fant jeg en guide på The Magic Onions.

Rå konfekt i fin boks

 

 

Kaffe i skogen

I dag er det fjerde søndag i advent. Helt siden fredag har jeg trodd at dagen etter er mandag. Så hver kveld etter at jeg kommer fra jobb, og Mikkemus skal legge seg, spørr jeg han: ja husker du vasketiden i morgen, og dyrlegetimen til Kolbein? Jeg får svaret, er ikke dette en reprise av gårsdagen? Det er ikke mandag i morgen, Kari. Men i kveld, når jeg spørr så er det faktisk mandag i morgen, og det er ikke flere søndager før jul.

Snart snur solen vår, og det blir så deilig. Jeg kan ikke klage over frostbitt gress og tung tåke over parken, for det er veldig pent, men jeg kjenner på kropp og sinn at en vår er på tide, litt enklere å være menneske da. r

Før i dag tok jeg og Kolbein med oss en kamerat i skogen. I motsetning til sist gang vi turet sammen, klarte vi å få med oss tennstikker til bålet. Vi var et steg nærmere, men som alltid tredje gangen er det som gjelder. Vi hadde ikke forutsett så mye snø på bålplassen, og det var helt håpløst uten andre hjelpemiddler. Det ble så vidt glør på en pinne. Men vi fikk i oss litt hjemmelaget kaffe og en mandarin, så jeg er ikke den som klager! Jeg får bare skribble ned tennvæske og briketter på listen over skogting som trengs. Der kan de stå sammen med kjele og varm jakke.

På veien hjem plukket jeg med meg litt fin granbar og en spennende rot til julepynting. Jeg angrer litt på at jeg ikke fant noen kongler å, men jeg tror det hadde vært litt vanskelig å få tørket de skikkelig med all den kulda som sitter i. Så nå har adventslyset mitt en fin liten bukett med granbar ved sin side. Ser litt julete ut.

I dag hadde vi litt sol som gjorde skogen litt lunere.

Kolbein klarer ikke helt å forstå hvorfor ikke mennesker driver litt oftere med agility?

Litt glødende snø på en pinne

Deler av den fine leirplassen noen har laget seg. Det var virkelig fint der, og en spade står parat og venter på snøfallet. Jeg er virkelig imponert av den egen komponerte drømmefangeren de har hengt opp.

Mens dere koser dere i varme hjem og feirer fjerde søndag i advent, og lader opp til en hektisk uke, skal jeg gå å gjøre unna skift 4 av 7 på jobb. Når kvelden er over skal jeg lage meg en stor kopp te og titte litt på Nissene Over Skog og Hei. Litt tåpelig nissehumor på sengekanten har aldri skadet noen.

Skogsnisser og julesnø

Vi var oppe i grålysningen i dag hele gjengen. Vi snek oss ut av dundyne himmelen og tasset over iskald parkett. Kastet i oss frokost og rykende varm te. Så la Mikke veien til Putti Plutti Pott sitt univers, mens jeg og Kolbein dro i skogen.

Det var så koslig og russle i kjente skogsomgivelser nå dekket av et laken med knasende snø. Vi lyttet til et og annet fuglekvitter og små risslende bekker, de som hadde klart og lure seg unna isen, enn så lenge. Det var både menneskespor, dyrespor, skispor, sykkelspor og nissespor i snøen(et lite øyeblikk lurte jeg på om Fenris ulven hadde vært på fære, men det er bare Kolbeinen som er velsignet med de støreste labbene i verden) .

Jeg gleder meg til vi kan teste ski på et litt tykkere lag. Det kan jo ikke bli for lenge til det? Om en skarve uke så ringer jo julen inn, og jeg synes i hvertfall at Kong Vinter kan blåse litt liv i naturen snart.

Kolbein har litt den perfekte posør, han har nok lært av Birk. Se på det som pleide å være en sti, det er nå en liten bekk.

Se, julestjerner i is!

Ikke alt var dekket av snø enda, det var noen som lyste opp i all sin prakt.

Håper alle har en hyggelig lørdag, nå skal jeg på jobb 🙂

3 søndag i advent

Endelig har snøen kommet. Først la det seg som et svøpende teppe over landskapet, og hele verden så ut til å døse under vekten av den. Så forvandlet solen den til isende blå holke, og det ble plutselig ikke så lett å gå tur med hund som ser ut til å være programmert til livsglede i vintermånedene.

Kolbein ser ut til å miste hodet av glede i snø. En kjempe kvalitet, vi skal utnytte i vinterhalvåret. Så fort vi har mulighet å får ordnet med sele og lignende så skal vi ut på skiturer. Det blir en spennende prosess å lære han snørekjøring.

For øyeblikket ser det ut som han har tatt livet av en engel inne i buret hans. Jeg tror kanskje jeg skrev et innlegg tidligere her om hva slags seng man burde/burde ikke bruke til den type hund? Vel der sto det i hvertfall at puter ikke burde brukes. Vet dere hva? Det var helt korrekt, puter må ikke brukes. Absolutt ikke. De er morsomme å bite i, og riste på, og vips så er hele verden dekket av englefjær! Det formelig tyter ut av buret. Akkurat nå, er jeg overlykkelig for at Michael gjorde research på hva slags støvsuger man burde ha når man har hund. For den blir utnyttet og testet for sitt fulle potensiale i dag. Heldigvis er det lett å støvsuge opp dette.

Og Michael om du leser dette, jeg har spart en god haug med fjær til deg :))