Sheltier over skog og hei

I natt har det fallt 15 cm med snø, og det var full snøstorm i formiddag. Kolbein sto med beina i vinduskarmen og lengtet ut da jeg våknet, så jeg tasset meg opp og inn i overtrekksbukse og den store varme jakka mi. Ut bar det, Kolbein forann og jeg etter.

Da vi kom til parken ga jeg Kolbein bånde hans og gjorde meg klar til å kaste ball. Ballen farer gjennom snøfnuggene i lufta og lander uten en lyd i snøen. Kolbein etter, men han stopper ikke. Han er en relativt flink hund og pleier ikke å sette opp turbofarte og snike av sted. Men i dag, så var han i det uskikkelige hjørnet. Så jeg tasser etter han, og roper. Etter en liten stund hører jeg bjeff fra nedre del av parken, og små jogger i snøen. Så ser jeg som Kolbein hadde på hjernen i andre enden av parken, tre sheltier. Tre Birk’r. Tre utrolig vakkre sheltier som ikke liker Kolbein. Litt usikker på hvorfor sheltier hater Kolbein, men noe må det være. Et kollektivt bilde av en Fenrisulv?

Kolbein må hilse på alle samtidig, og de etter trykkelig sier ifra at unnskyld oss, men vi har bedre ting å gjøre enn å stå her å konversere med deg. Så en noe små furten Kolebin og jeg må tasser videre i snøen, og smetter rundt hjørne til kolonihagene…