Elg i solnedgang

Eller elg som sover i vannkanten er vel mer korrekt.

Tror dere må klikke på bildet for å se elgene ordentlig.

Uken gikk kjempe fort. Bare løp av sted med hundelufting og noe frilansoppdrag. Det var bikkjekaldt store deler av uka, så både jeg og hundeluftingsbikkjene hadde på oss litt mer klær enn vanlig. Vi gikk mye oppe i en av skogene hvor man omtrent klattrer oppover skrentene. Vi var også et sted litt lengere unna og gikk til en kjempe fin utsiktsplass. Jeg koser meg på jobb 🙂

I helga har snørekjøring med to-spann stått på menyen. Vi hadde første turen i lørdag oppe i Maridalen på et jorde. De var imponerende flinke begge to. Maursluker’n er jo super rutinert så hun satte Kolbein på plass. Gode å slitne etter turen fikk vi plutselig øye på to elger som koste seg i kanten av Maridalsvannet, og et rådyr som hoppet glad å fornøyd over veien. Jeg ble så glad. Så jeg måtte klatre innover snøen opp til knærne omtrent innover jordet for å ta bilde av elgene. Frossen på hendene og skjelvende stottret jeg innover… Men dette var så langt jeg kunne komme for elgen hadde meg i oppsyn. Hadde jeg hatt et zoom objektiv med meg så hadde det blitt bra. Meeeeeeeeen det drasset jeg ikke med meg. Neste gang.

Så ble det søndag, så da pakket vi bilen igjen, og tok med oss Junior på skitur. I dag var han 2,5 år og sto på ski for første gang. Usikker på om han skjønnte så mye av det. Men han prøvde seg frem og var veldig flink. Jeg snørekjørte hundene som egentlig var mye mer kjeltringaktige i dag. Men det gikk da unna. I dag så vi to rådyr som hoppet innover skogen. Forskjellen var at bikkjene så dem, så de ble altfor gira av det der. De fikk lyst til å ta et jaffs hver og bli mette tror jeg. Vi dro hjem å spiste pannekaker og drakk kakao. Så tittet jeg og Mikke på Emil i Lønneberget mens Junior lekte med dupplo.

Kjempe fin helg, så kan bare uka starte 🙂

 

 

 

 

Jeg har også fotografert Theodor denne uka her. Hvis noen flere vil ha portretter av bikkjene sine, så trenger jeg mer portofolie fyll. Bare ta kontakt 🙂

 

 

 

Tur til Kamphaug del 1

Vi har planlagt en overnattingstur i lengere tid, men beklaglivis har ikke været vist seg fra sin beste side denne sommeren. Selvfølgelig kunne vi ha gjort det uansett vær, men siden det er 11 år siden sist i telt i en skog føler jeg at å safe første gangen i voksen alder er en god ide. Mine venninnder var helt enig i den tanken.

Så vi satte ut på en kort dagstur i Maridalen, rettere sagt vi gikk inn fra Hammeren og inn til Kamphaug. Vi gjorde en liten detour opp en steinete skrennt og ble overveldet av hvor mye blåbær det er kommet allerede. Så med spisepauser og  kamerapauser brukte vi en del tid. Men vi kom til slutt inn på turstien som skulle lede oss inn til Kamphaug. Det var sol men mørke skyer som truet over skogen, og halveis begynnte det å regne. Akkurat da føltes regnet bra, nedkjøling på varme armer og det ga liv til litt nytt pågangsmot. I begynnelsen av turen føltes kroppen tung og det tok litt tid å komme opp til det punkte hvor man føler seg bra og lett. Kanskje blåbær pausene hjalp?

Kolbein hadde det helt fantastisk og nøt alle gjørmehullene, og siden stien for det meste var en blanding av gjørmebad og synkemyr så hadde han nok å bedrive tiden sin med. Splætt splætt hørte vi hele veien. På grun av regnet vurderte vi å snu, men vi bestemmte oss for å sette fart inn over  i stedet. I stedet for den hytta vi trodde kom til å være guleroten, var egentlig Kamphaug kun et stor kryss hvor man kunne ta over til andre stier. Så å sette oss ned på en benken var ikke alternativet. Vi campet litt under skilte og spiste noen brødskiver og aprikoser, før vi satte snuten hjemover igjen.

Mer neste gang, da vi kommer inn på emnet: den skummle vesingen i gresset. Kobraslange? Gepard? Krokkodille?

En liten tur på Skaaaar

Solenstekte i går, så Kolbein og jeg reiste langt opp i Maridalen til Skar Militærleir for å gå tur. Det er alltid noen fine gjørmepytter i skogen som Kolbein kan bade litt i. Hver sin smak når det kommer til nedkjøling!

Det er lenge siden jeg har vært oppe på Skar, og nå ser det ut til at de har store planer for området siden Sogn Videregåendeskole har fått et stor skillt utenfor der, og etter okupasjonen så har de spikret igjen vinduene i alle de fine husene. Med tanke på at alt snart forsvinner som det meste i Oslo gjør med tiden, så snappet jeg noen mobilbilder av stedet. Det er rart å tenke på at for ikke mange årsiden bodde det folk i disse husene, og fraflyttingen har tydligvis vært så radig at mange ting har ligget igjen. Da vi var der for noen år tilbake så vi mye som lå igjen, både husholdningsprodukter og lister over hvor mange mus som hadde avgått med døden de siste månedene. Det er også utrolig mye fine tapeter i de husene! Klikk på linken for å se utdrag fra min «modellkariere» i et av rommene.

Vi dro opp igjen med Kolbein nå i kveld for å utforske litt mer av skogen rundt. Vi fant blant annet en nydelig liten foss, som viste seg å være del av en større foss, som igjen var deler av et større fossefall. Kolbein måtte selvfølgelig helt ned og titte, og liksom tro for seg selv at han kanskje ville våge å ta seg et lite dykk i fossen og kanskje rafte litt av egen maskin. Men til min store lettelse ble det med tanken hans. Kolbein er redd for vann.

Det regnet og regnet og regnet som det har gjort de siste månedene, og det ser ikke ut til å være håp for noe annet enn regntid. Så vil man være i skogen, så får man bare gjøre det og ikke vente på regn.