Nye tider

Nå sitter jeg her med skuldrene godt senket og hvilepuls. Vi har kommet oss tryggt i hus på landet, like ved området vi ønsket oss til. Vi bor i et lite hus nede på bakken, noe som er litt nytt for oss. Plutselig ser vi menneskene utenfor og ikke bare tretopper. Selv for hundene er det en omstilling, da alt og alle som går forbi er kjempe spennenede. Vi har elg som tussler rundt husveggen, og hele sju husstander i nærhetene. Så det er ikke store plassen vi bor på, og det er ekstremt rolig. Første natten ble vi nesten nervøse siden vi ikke hørte noen lyder og den mørke skogen bak huset kunne skimtes gjennom vinduene. Vi har ikke hilst på noen av naboene enda, men etter hvert vil de kanskje dukke opp?

For hundene er det helt utrolig deilig at vi kun trenger å gå ut døra for en tisse tur,vi slipper å manøvrere oss ned flere etasjer eller sommle med heis. Vi kan også bare  feste dem i kick biken og suse bortover gata, siden det er grusvei. Det ser også ut til å være mange muligheter for turløyper rett borti her så da slipper vi å reise kjempe langt for å trene. Så alt ser ut til å gå den rette veien.

Jeg har forsøkt å laste opp noen bilder til dette inlegget. Men det ser ikke ut til å fungere så bra. Neste gang 🙂

Godt nyttår!

Så var det 2013! Fjor året har rett og slett løpt fra meg i ubeskrivelig stor fart. Det var året alt skulle skje samtidig. Jeg tror jeg sier akkurat det vært år uansett.

I januar i fjort startet vi året med et kort fra kongen! Neida, men det var det Michael spøkte med. Dere kan se innlegget her, jeg begynnte å terpe hverdags lydighet med Kolbein, også falt jeg på isen. Jeg lagde potetsuppe og begynnte på yoga igjen. Jeg tror også det var første gangen jeg snørekjørte med Kolbein.

I februar var jeg vikar i et firma, og hadde en salat challenge gående. Det var nok snø til at vi kunne gå skiturer, og når det ikke var det så trakk vi dekk.

 

Mars var en veldig tung måned, Kolbein og jeg hadde ikke så godt samarbeid i den perioden og vi begynnte å gå til atferdsterapaut. Han var rett under året og i en bølle periode uten like. Jeg blogget lite, og begynnte å jogge med Kolbein.

 

I April ble Kolbein et år, jeg blogget veldig lite den måneden her også. Mest fordi jeg var opptatt med jobb og Kolbein. Kolbein begynnte med isbading og vi forsøkte oss på prosjekt vertikalhage. Alle plantene døde, om noen lurte på hvordan det gikk.

 

Mai var kald og varm. Den bød på mange fine turer i skog og mark. Jeg blogget om et Hamar besøk hos Birk. Kolbein og Mikke var ikke med, så Birk og jeg fikk kvalitetstid.

 

I juni var Kolbein på Kennel, og forsøkte å være uten oss en helg. Grunnen var at vi trengte å ha pass til han da vi er på ferie, det gikk overraskende bra faktisk. Jeg gikk turer i skog og mark, koste meg og var på avslutning med den gamle klassen på Nesodden. Vi begynnte å kickbike med Kolbein. Jeg bygget sammen sykkelen helt alene, og lagde kaos på stua. Følte meg veldig handy women, og angrer ikke et sekund på det 🙂 Jeg fallt også på tur med Kolbein, og ble sykmeldt noen uker. Det var fall nummer to.

Juli hadde jeg full jobb igjen, og ventet på en sommer som aldri kom… Jeg blogget nesten ikke noe og brukte mye tid på Kolbein igjen.

Så kom August. Jeg tok mye bilder av hundene den måneden:

 

Vi var på skogtur med Madelen og Natalie, og mange andre selvfølgelig, men det var kanskje den mest bloggede turen jeg har hatt i år:

 

Kolbein og jeg var også på Skar

Videre åpnet det seg nye kapitler i livet mitt, både jobbmessig og privat. Kolbein og jeg trosset «sosial fobi», og meldte oss inn i en hudeklubb. De er vi på trening med en gang i uken, og det har virkelig ført Kolbein og meg så mye tettere sammen.

Så kom september og jeg var på Barmarkssamling på Gåsbu med Kolbein og trente en dag. Det var kjempe hyggelig, og morro. Samme måned havnet Kolbein på «akutten» med en spenne sittende fast i kjeven. Han var ganske slapp en liten stund for å si det sånn. September var hektisk, og jeg hadde litt problemer med å komme meg tilbake til normalen etter to ukers fantastisk august ferie i Polen.

 

Oktober var spesiel da Mikke reiste på turne, i noe som føltes ut som en evighet. jeg var hjemme alene med Kolbein og forsøkte å holde humøret oppe. Det viste seg at jeg fikkset det ganske bra 🙂  Jeg var og så på Drammen Grand Prix med Ann Christin og Øyvind.

Jeg hadde utrolig mange flotte naturopplevelser på kickbike turer med Kolbein, vi så rådyr, hilste på en mus og ble overrasket av en flaggermus som flydde ved vår side. Det var snø i lufta og jeg var veldig glad.

 

I november rakk jeg ikke blogge noe særlig. Men jeg lekte globetrotter. Jeg besøkte Vienna, Munchen(Bavaria), Bratislava og Gøteborg på noen uker. Jeg ble glad, men sliten av all reisingen. Jeg rakk ikke Dogs4all – bedre lykke neste gang, måtte melde meg av en samling fordi ryggen min streika og fikk Dahlen hjem igjen.

I desember ble det nye skogturer og Maja kom på besøk.

 

Jeg jobbet en del, var syk, gikk på ski og reiste hjem til jul.

 

 

Så nå håper jeg, og kjenner på meg at 2013 blir fantastisk!

helg

På fredag sendte jeg Mikkel Rev ut på turne med det amerikanske bandet «sitt». De skal være ute på veien i 6 uker og dekke de underliste hjørnene av Europa. Så lenge har vi ikke vært fra hverandre, så jeg er litt nedfor om dagen. Selvfølgelig unner jeg han det av hele mitt hjerte, men det er jo ikke til å børste under noe teppe at jeg synes det er trist. Men Kolbein er her å holder hodet mitt oppe og trøster når jeg blir trist.

Men nok om det, helgen vår har vært veldig fin. Fredag kveld syntes jeg så synd på meg selv at jeg og Kolbein delte en  pizza, og så på rare tv programmer til vi sovna. Derfor pakket jeg Øyvind inn i bilen lørdag morgen og reiste ned til Drammen for å se på Drammen Grand Prix med Ann Christin. Det var veldig inspirerende og fint å se på. I tillegg var det morsomt å se noen av de som var på Barmarksamlingen tidligere i høst konkurere. I tillegg fikk jeg pelsterapi av en hel skjønn Siberian Husky med nydelige øyne og myk fin pels. Jeg var lykkelig. Ingenting er som å innhalere litt hundelukt og kose.

Bilde fra en av løpene

Det var dåg isende kaldt på føttene og sludd i lufta men det var virkelig verdt det. Vi varmet oss på kaffe og et lite besøk på den nye Kiwi butikken bortenfor travbanen.

Når vi var kalde nok å løpet var over stoppet vi på Drammen Hundepark for å titte. Det er et gammelt drivhus som er bygget om til treningshall for hunder og en liten butikk med hundeutstyr. Ute er det også et jorde hvor hundene kan løpe å sosialisere. Kjempe hyggelig sted. Vi ble så imponert over en liten hund som trente lydighet inne i hallen mens vi var der. Den var helt utrolig dyktig.

Hele lørdagskveld ble tilbrakt i fred å ro. Så Kolbein og jeg va uthvilte til tidenes kickbike tur på Hammeren. Vi løp 13 km innover i snøføyk og sludd. Det var en kjempe deilig tur, og vi fikk virkelig øvd oss på å pasere folk, biler og hunder. På et par turer har hjulet fallt av, noe som har vært veldig skummelt, men jeg har funnet en ny teknikk for å sette det på å feste det, så det skjer heldigvis ikke mer. Men vi hadde en utfordring i dag med at forskjermen fallt av på en siden i dag, eller løsnet heter det kanskje. Det bråkte forferdelig mye, å bremset hjulet så mye at jeg stoppet å spurte om noen hadde lomme verktøy. Men jeg møtte tydeligvis rett kvinne, for en dame ga meg nøkkelringen sin (tusen takk igjen om du leser det her!!!), og fikk festet skjermen min med den. Så vi fikk fartet videre innover skogen.

Vi møtte faktisk en hakkespett i dag. Stor og fin, med flotte farger. Den fulgte etter oss litt i utkanten av skogen før vi suste vekk fra den. Vi møtte også snikender, eller jeg tror det var ender. De kakklet og veste i vannet nedenfor oss. Men vi så de ikke.

Kanskje ikke tidenes mobilbilde, men man ser i hvertfall hvor fint det var ute, og snøen i lufta.

Vi hadde også foreldre besøk, noe som var veldig hyggelig. I tillegg til en ettermiddagskaffe med noen venner på Kaffebrenneriet, og grønnsakshandling. Nå skal jeg bare slappe av før en ny uke. Håper alle har en fin helg, og forsøker å gjøre minst en betydningsfull ting for seg selv hver dag.