Godt nyttår!

Så var det 2013! Fjor året har rett og slett løpt fra meg i ubeskrivelig stor fart. Det var året alt skulle skje samtidig. Jeg tror jeg sier akkurat det vært år uansett.

I januar i fjort startet vi året med et kort fra kongen! Neida, men det var det Michael spøkte med. Dere kan se innlegget her, jeg begynnte å terpe hverdags lydighet med Kolbein, også falt jeg på isen. Jeg lagde potetsuppe og begynnte på yoga igjen. Jeg tror også det var første gangen jeg snørekjørte med Kolbein.

I februar var jeg vikar i et firma, og hadde en salat challenge gående. Det var nok snø til at vi kunne gå skiturer, og når det ikke var det så trakk vi dekk.

 

Mars var en veldig tung måned, Kolbein og jeg hadde ikke så godt samarbeid i den perioden og vi begynnte å gå til atferdsterapaut. Han var rett under året og i en bølle periode uten like. Jeg blogget lite, og begynnte å jogge med Kolbein.

 

I April ble Kolbein et år, jeg blogget veldig lite den måneden her også. Mest fordi jeg var opptatt med jobb og Kolbein. Kolbein begynnte med isbading og vi forsøkte oss på prosjekt vertikalhage. Alle plantene døde, om noen lurte på hvordan det gikk.

 

Mai var kald og varm. Den bød på mange fine turer i skog og mark. Jeg blogget om et Hamar besøk hos Birk. Kolbein og Mikke var ikke med, så Birk og jeg fikk kvalitetstid.

 

I juni var Kolbein på Kennel, og forsøkte å være uten oss en helg. Grunnen var at vi trengte å ha pass til han da vi er på ferie, det gikk overraskende bra faktisk. Jeg gikk turer i skog og mark, koste meg og var på avslutning med den gamle klassen på Nesodden. Vi begynnte å kickbike med Kolbein. Jeg bygget sammen sykkelen helt alene, og lagde kaos på stua. Følte meg veldig handy women, og angrer ikke et sekund på det 🙂 Jeg fallt også på tur med Kolbein, og ble sykmeldt noen uker. Det var fall nummer to.

Juli hadde jeg full jobb igjen, og ventet på en sommer som aldri kom… Jeg blogget nesten ikke noe og brukte mye tid på Kolbein igjen.

Så kom August. Jeg tok mye bilder av hundene den måneden:

 

Vi var på skogtur med Madelen og Natalie, og mange andre selvfølgelig, men det var kanskje den mest bloggede turen jeg har hatt i år:

 

Kolbein og jeg var også på Skar

Videre åpnet det seg nye kapitler i livet mitt, både jobbmessig og privat. Kolbein og jeg trosset «sosial fobi», og meldte oss inn i en hudeklubb. De er vi på trening med en gang i uken, og det har virkelig ført Kolbein og meg så mye tettere sammen.

Så kom september og jeg var på Barmarkssamling på Gåsbu med Kolbein og trente en dag. Det var kjempe hyggelig, og morro. Samme måned havnet Kolbein på «akutten» med en spenne sittende fast i kjeven. Han var ganske slapp en liten stund for å si det sånn. September var hektisk, og jeg hadde litt problemer med å komme meg tilbake til normalen etter to ukers fantastisk august ferie i Polen.

 

Oktober var spesiel da Mikke reiste på turne, i noe som føltes ut som en evighet. jeg var hjemme alene med Kolbein og forsøkte å holde humøret oppe. Det viste seg at jeg fikkset det ganske bra 🙂  Jeg var og så på Drammen Grand Prix med Ann Christin og Øyvind.

Jeg hadde utrolig mange flotte naturopplevelser på kickbike turer med Kolbein, vi så rådyr, hilste på en mus og ble overrasket av en flaggermus som flydde ved vår side. Det var snø i lufta og jeg var veldig glad.

 

I november rakk jeg ikke blogge noe særlig. Men jeg lekte globetrotter. Jeg besøkte Vienna, Munchen(Bavaria), Bratislava og Gøteborg på noen uker. Jeg ble glad, men sliten av all reisingen. Jeg rakk ikke Dogs4all – bedre lykke neste gang, måtte melde meg av en samling fordi ryggen min streika og fikk Dahlen hjem igjen.

I desember ble det nye skogturer og Maja kom på besøk.

 

Jeg jobbet en del, var syk, gikk på ski og reiste hjem til jul.

 

 

Så nå håper jeg, og kjenner på meg at 2013 blir fantastisk!

Trekking av dekk

Yikes. Den siste uka har jeg skulle poste en oppskrift på polentapizza, men jeg kommer jo aldri så langt. Det blir litt for mye å skribble ned nå i kveld. Så jeg tenkte jeg skulle poste noen bilder av Kolbein som trekker dekk. Den nye få ut energi aktiviteten vår.

Her ser dere dekket. Tro meg, folk synes det er svært rart at jeg bærer rundt på et dekk med kjetting fast montert i.

Vi hadde jomfruturen vår nå på søndag. Vi la ut på en litt kortere tur med dekket på slep, og Kolbein var bare så fornøyd for oppgaven. Tror han føler seg litt viktig når han får gjøre slike arbeidsoppgaver som alle de tøffe hundene har. Selvfølgelig ble vi stoppet av flere som lurte på hva i all verden vi holdt på med. De fleste driver jo å søndagsturer rundt her, så Kolbein var et litt uvanlig syn. Kolbein var på viktig oppdrag.

I dag var vi på en litt lengere runde hele gjengen, og igjen ble vi stoppet av noen som spurte om vi trente til et viktig sledehundløp eller noe. Vel nei, men styrke er viktig for alle hunder. I tillegg det å få ut litt energi. Noen lo også litt. Det er et syn når vi krysser gata, med en flere meter langt rep med en dekk montert til. Når vi er godt ferdige har dekket ikke startet på ferden enda. Men vi bærer litt og hjelper til så vi ikke stopper trafikken. kremt.

Man burde ikke begynne med for store avstander med trekking av et dekk, og selvfølgelig passe på at det ser riktig ut. I tillegg burde man følge ekstra nøye med på slitenheten, og når de er «lei» for denne gangen. Trikkse er å avslutte før de er lei, og øke litt hver gang. Begynn med et lettere dekk, og øk heller med tiden.

Skakke du væme på skitur?

Blomster i te’n!

Ha en god kveld!