Skollalaya

Vi kick startet ferien vår med en hyttetur til Skolla med bikkjene. Vi hadde egentlig håpet på en aktiv ferie med fjellturer, fisking og masse annet, men det ble ikke som vi hadde tenkt da det hviler en liten forbannelse over hytta. Denne gangen var det Vesla som ble bitt av en slem huggorm oppe på Helgetjernvorda når vi skulle på lang tur. Turen ble avsluttet da hun fallt sammen for oss, og måtte bæres ned fra fjellet, og kjøres til behandling på Lillehammer. Hun klarte seg så tøff som hun er, og ble utskrevet av  intensiven dagen etter.

Resten av hytteturen ble tilbrakt på terrassen med beina på bordet. Vi fikk jo også litt besøk mens vi var der oppe, blant annet Birk så sitt snitt til å komme innom å snuse litt rundt. Han er ikke så veldig kravstor av seg, og nøt litt kvelds sol.

Men vi må nok jobbe litt med å få ulykkestatistikken ned på hytta, og trivselsstatistikken opp.

 

 

birk02

birk01

helgevordatjernet01

helgevordatjernet02800

skollfjellet011000

helgevordatjernet03

helgevordatjernet041000

helgevordatjernet051000

helgevordatjernet06

helgevordatjernet071000

Reklamer

Här är brev från älsklingsgrabben

Det er ikke den enkleste saken og dra noe sted, ta en ferie etc når man har en hund. De fleste kjenner seg vel igjen i det? Kolbein er liksom ikke typen som folk sloss om å få passe heller. Han gjør litt mer ut av seg en hygge kompisen Birk. Birk krangler folk gjerne om å passe, eller låner for se fotballkamp og spise popcorn med.

Så hva gjør vi med Kolbein da? Jo vi tester ut mulighetene for å han på kennel. Første kennelen satte tårer i øynene på oss alle tre. Hadde Kolbein kunne ringt hjem så hadde han gjort det egen hendig. Synes jeg hører han ule i andre enden av en telefon og hikste litt på toppen. Så AC hentet han og lærte han kunster alle husky’r må kunne(komme seg ut av biler, elektriske vinduer, og klatre over gjerder)., og han fikk kose seg med bading og masse morro i stedet. Men det funket jo ikke med kennelen, og vi måtte finne en annen løsning.

En hund i omgangskretsen vår går i barnehage på dagtid og elsker det. Vår kjære Kolbein er dessverre ikke materiale for hundehage konseptet(tror kanskje han hadde gjort det om til sin lille bølle arme og de alle hadde havnet på skråplanet), men de har en egen løsning på kennel. Da er hundene i pensjon hjemme hos dem, og koser seg der. De er også med litt rundt og virkelig nyter livet. Kolbein har så langt gjort det bra der og vi har bare fått posetive tilbakemeldinger.Vi gleder oss sånn til han kommer hjem i morgen og lurer på hvordan han har det når han kommer hjem.

Om dette var suksess (som vi krysser fingerene for), blir det faktisk en ferietur på oss i sommer. Det hadde jo ikke skadet det 😉

Tittelen er fra Cornelis Vreeswijks Brev Från Kolonien

I dag kom våren!

For alvor, håper jeg. Det har jo vært en kjølig mai, kanskje ikke så overraskende for oss nordboere egentlig.. Men det har vært på alles munner, at det er kaldt, for mye regn og «storm».

Kolbeins trening har begynnt å bli bedere de siste ukene. Mer fokusert trekking, og gode resultater på å ha faste pause punkter. Da vet han at på det hjørnet kan jeg ta en tissepause i stedet for at han har ti på en meter. Effektivt. I dag hadde vi en tur på 4,2 km og 9 kg hvor ting gikk effektivt, og Kolbein jobbet veldig bra. Han har som regel tulleepisoder,men ikke i dag. Kanskje det var varmen,eller bare det at ting er litt mer rutinemessig, kan han ikke svare meg på..

Så målet til neste helg er 5 km med en litt lengere pause. Jeg tror ikke jeg kommer til å øke til 6 km før etter sommeren. Nå kommer (kanskje) varmen, og den lille pelsen trenger ikke noe mer før da tror jeg..

Nå gleder jeg meg til forskanse meg på hytta med hunder og samboer gå LANGE fjellturer og male. Sommeren kan ikke komme fort nok!

 

For en kort stund siden reiste jeg ned til Hamar for ¨besøke familie og ha litt kvalitets tid med Birk også. Birk trodde ikke sin snute da jeg kom hjem alene uten Kolbein eller Mikke. Han formerlig forvandlet seg til katt og var så glad for å se meg. Det var selvfølgelig gjennsidig.

Her er Birk i vårsolen

Kolbein og Birk

Det er sikkert mange som savner postene om Kolbein og Birk, musketerene mine. Men dessverre så skjer det svært lite spennende jeg kan skrive om rundt de om dagen. Kolbein bedriver latmannslivet, og sover under stuebordet. Når han nå ikke gjør det så er han jo ute med Mikke Mus eller hundepasseren. Jeg tror han har skjønnt at jeg ikke kan gå med han om dagen, siden han er veldig forsiktig med å hoppe på meg eller mase. Jeg har selvfølgelig vært med å gått tur med de, men da mest bort til jobben, eller hjem fra jobb. Noe mer enn det å beinet skriker av smerter. Er det ikke bedre til mandag, så reiser jeg til legen og får de til å ta litt røntgen eller hva de nå gjør med sånnt.

Birk lever livets glade dager på Hamar (tenk bohem Paris, neida) der han tilbringer dagene som selskapshund og koser seg. Han har det i hvertfall bra, og de fleste som leser det her vet mye mer om hva han holder på med en det jeg gjør.

Kolbein tester frilanslivet

og vel takklet det uhyre dårlig.

Jeg tror ikke det er så mye mer å si enn at Kolbeins karriere som fotohund var over på knappe ti minutter. Kanskje han kan prøve seg igjen når han blir litt eldre. Birk elsker å være med meg når jeg er ute å fotograferer, men der imot er han en litt mindre og roligere herre.

Huslig, har jeg kommet veldig kort i julepyntingen. Vi har et lilla kubbelys med duft av kanel og bark, et glass med LED julelys og paljettbånd. Ja og en blomstrende julekaktus og en hyacint på kjøkkenet. Savner en julestjerne i vinduet i hvertfall. Vi får se hva resten av adventstiden skjuler. Vi vurderte meiseboller på balkongen, men i følge hundepasseren så hopper han opp å spiser de av trærne. Så vi droppet det…

Vi må i hvertfall få baket litt både julekaker til allergiske mennesker og firbeinte.

Når hunden blir blind – gjesteinnlegg hos Carinajosefine.com

De av dere som har lest her inne den siste tiden har vel fått med dere at jeg har skrevet en artikkel til Carina sin blog. Lille sin historie om hans vei til å bli blind.

Nå er den lagt ut så da kan dere klikke dere inn der og lese om Lille. Det er mye annet fint å lese om der inne også, blant annet skriver Carina mye om Epilepsi hos hund, og mye annet spennende om hennes lille gjeng med hunder og katter, og chinchilla!