Hunden fra Baskerville inntar Marka og lærdommer fra lysløypa

I dag har vi skalert opp noen størrelser i dekk. Kolbein har fått bryne seg skikkelig på en trekke tur, med Maurslukis i front. Det gikk veldig fint, men vi kortet ned turen veldig, er bedre å begynne pent enn å få stive bikkjer. Han blir så utrolig glad av å få jobbe, hele tunga henger ut på ene siden å slenger, og han stråler skikkelig. Så dette ligger ann til å bli en bedre uke.

Sprengkulda som helt sikkert yr og diverse media har kallt det den siste uka, har sunket betraktelig til litt mer synden tendenser med 3 C varme i dag. Snøen er litt ekkel bløt og tung nå, men det er jo en smule godt med varmere vær. Selv om jeg savner litt den kulda av en eller annen grunn. Det gode er at det er litt lettere å kle seg i varmegrader, så slipper man tonnevis med superundertøy og kjempe tykke jakker. Så praktisk er det, så lenge jeg får beholde snøen min et par, gjerne tre fire fem måneder til? Bytter gjerne ut de varmeste sommerdagene med snø jeg. Dette er vel å banne i kjerka?

Siden den dusteuka har ringvirkninger, så har det skjedde en del komiske ting her. En av de var jeg, Øyvind og Maursluker’n på skitur. Vi befant oss i Maridalen et sted, ved mørketsfrembrud, på noe som var glatte ski. Jeg hadde smørt, med riktig smøring, men den var så frossen at det ikke satt noe smøring igjen på skiene fant jeg ut. Kunne gjerne gnidd skiene med en stein. Eller noe. Med tanke på min og Øyvinds ekstreme hell når det kommer til turer og mørke(vi gikk oss bort mitt i skogen og trodde vi måtte sove under en maurtue i høst) så ble vi svært overrakset når de preparerte løypene tok slutt. Helt plutselig. Så da sto vi der, og tenkte jaja de kommer nok tilbake(aldri), så vi fortsatte i god tro. Jeg bak med hodelykt og Øyvind forann uten. Plutselig gikk løypene opp og ned og nesten rundt,  og så ble det is. Så speil blanke ski, og speil blanke bakker uten løyper var tidenes beste kombinasjon…. Absolutt ikke. Problemet var at det bare aldri gikk over. Så der suste vi over skog hei på isete løyper med en hodelampe og ikke noe fjellvett nok til å snu. Etter hvert ble min store frykt at vi var på vei til en annen bydel eller lignende. Men da alt håp var ute(les lysløype lyset ikke var mer) så kom vi til Bålplassen. Ja. Bålplassen poppet opp av intet som et tegn fra Ull om at detta årner sej.

Så med litt mer retningsans overlevede vi et par km til med bobslede bane. I løpet av den strekkningen hoppet en liten brun hund ut av skogen og varslet sin eksistens før den satte av gårde. Om noen har lest eller sett Hunden fra Baskerville så vet dere hvilken følelse jeg sto der med da. For å understreke dette dukket den opp igjen en km lengere borte på en bakketopp og gjødde før den satte snuten til skogs igjen.

Siden denne skituren var tidenes dårligste hit til i år(bare noen å tjue dager inn i året, så flere kan komme på listen over Komiske Turer) så prøvde vi oss på noen km i en annen retning hvor det også var løyper. Du tror vel jeg tuller når jeg sier at disse løypene og bakkene også var fyllte med is? Det var som bambi på isen, og vi måtte snu igjen.

Ting vi lærte:

– Oppbevar skismørning innendørs i varme hus. Ikke i den Snikende Igloen(les bil)

– Det er aldri for seint å snu, med mindre du er evig optimist og kanskje burde bli litt mer kritisk

– Hunden fra Baskerville eksistrer

– Maursluker’n synes det er tåpelig å være på tåpelige skiturer

Så bedre lykke til alle andre som skal på ski denne uka, og til alle de andre gangene jeg skal ut på ski denne uka 🙂