Vi har planlagt en overnattingstur i lengere tid, men beklaglivis har ikke været vist seg fra sin beste side denne sommeren. Selvfølgelig kunne vi ha gjort det uansett vær, men siden det er 11 år siden sist i telt i en skog føler jeg at å safe første gangen i voksen alder er en god ide. Mine venninnder var helt enig i den tanken.
Så vi satte ut på en kort dagstur i Maridalen, rettere sagt vi gikk inn fra Hammeren og inn til Kamphaug. Vi gjorde en liten detour opp en steinete skrennt og ble overveldet av hvor mye blåbær det er kommet allerede. Så med spisepauser og kamerapauser brukte vi en del tid. Men vi kom til slutt inn på turstien som skulle lede oss inn til Kamphaug. Det var sol men mørke skyer som truet over skogen, og halveis begynnte det å regne. Akkurat da føltes regnet bra, nedkjøling på varme armer og det ga liv til litt nytt pågangsmot. I begynnelsen av turen føltes kroppen tung og det tok litt tid å komme opp til det punkte hvor man føler seg bra og lett. Kanskje blåbær pausene hjalp?
Kolbein hadde det helt fantastisk og nøt alle gjørmehullene, og siden stien for det meste var en blanding av gjørmebad og synkemyr så hadde han nok å bedrive tiden sin med. Splætt splætt hørte vi hele veien. På grun av regnet vurderte vi å snu, men vi bestemmte oss for å sette fart inn over i stedet. I stedet for den hytta vi trodde kom til å være guleroten, var egentlig Kamphaug kun et stor kryss hvor man kunne ta over til andre stier. Så å sette oss ned på en benken var ikke alternativet. Vi campet litt under skilte og spiste noen brødskiver og aprikoser, før vi satte snuten hjemover igjen.
Mer neste gang, da vi kommer inn på emnet: den skummle vesingen i gresset. Kobraslange? Gepard? Krokkodille?
hjortehjerte 