Amorphous ice is an ice lacking crystal structure.

I går våknet vi opp til et teppe av hvit vakker snø igjen, endelig tenkte jeg nå blir det vinter. Videre hadde jeg og Mikro Midas en dialog om hvor mange mennesker som kom til å brekke lårhalsen den dagen. Tappert gikk jeg ut og møtte kulde og snø med et mål for øyet, morgen kaffe med Øyvind på Bakeriet borte i gata. Ute av minnet var dialogen tidligere på morgenen angående faren ved is med snø på. Det minnet litt om en livsfarlig brødskive, du ser ikke isen den farlige ingredientsen på grunn av all den hærlige snøen på toppen. Så der gikk jeg og tenkte på hva denne uken vil bringe, og helt plutselig var jeg airborne, og så uten at jeg fikk det med meg var jeg mørbanka. Jeg lå på bakken og tenkte for meg selv «der gikk vel lårhalsen, nei jeg er kanskje litt ung for det?» .

Ingen var i nærheten, og jeg lå der og forsøkte å rekke veska mi, mens jeg filosoferte litt over hvor vidt jeg var hel eller ikke. Til slutt fikk jeg krøket meg opp og slept meg bort på bakeriet. Jeg var dekket av et lag snø, og håret sto til værs som Cruella Deville. Men sjeldent har en kvinne vært mer bestemt på å få helt i seg litt Håndrullet Jasmine te, og lese avisen. Øyvind spøker som vanlig: «Kanskje vi skal gå et annet sted, det ser ut som du kan skremme barna», etter fulgt av en litt beklemmt latter. Vel vel, jeg fikk ristet av meg snøen og rettet på håret, og så helte vi i oss te mens han funderte videre på sitt prosjekt Pinnekjøtt og gryter.

På vei hjem forsto jeg at om man ikke kan gå, så burde man kanskje på legevakta? Jeg drøftet situasjonen med min Mor, og så reiste jeg på legevakta med gåstøtte av Mikro Midas. Det satt et helt hav av mennesker med vondt både her og der etter fall. Noen med blodige panner, og andre med haltende bein. Det var faktisk nesten  ikke sitte plasser der inne, så isen og snøen har virkelig gjort bakken utrygg. Etter en kort konsultasjon så ble det ble krykker, og beskjed om å komme tilbake om det ble værre eller ikke ga seg. Jeg tror jeg må skrive en egen post om mine krykkeopplevelser en annen gang, det fortjener et eget kapitell. Men alt i alt jeg har det bra, jeg har vondt både her og der, men jeg sitter sammen, og forventer at hevelsen i hofta går ned etter hvert. Jeg er heldig som ikke slo hodet mitt, og ikke knakk noe.

Jeg har vel forstått at Dr Martens sko ikke burde brukes på is. Det er omtrent som skøyter.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s