I dag kom våren!

For alvor, håper jeg. Det har jo vært en kjølig mai, kanskje ikke så overraskende for oss nordboere egentlig.. Men det har vært på alles munner, at det er kaldt, for mye regn og “storm”.

Kolbeins trening har begynnt å bli bedere de siste ukene. Mer fokusert trekking, og gode resultater på å ha faste pause punkter. Da vet han at på det hjørnet kan jeg ta en tissepause i stedet for at han har ti på en meter. Effektivt. I dag hadde vi en tur på 4,2 km og 9 kg hvor ting gikk effektivt, og Kolbein jobbet veldig bra. Han har som regel tulleepisoder,men ikke i dag. Kanskje det var varmen,eller bare det at ting er litt mer rutinemessig, kan han ikke svare meg på..

Så målet til neste helg er 5 km med en litt lengere pause. Jeg tror ikke jeg kommer til å øke til 6 km før etter sommeren. Nå kommer (kanskje) varmen, og den lille pelsen trenger ikke noe mer før da tror jeg..

Nå gleder jeg meg til forskanse meg på hytta med hunder og samboer gå LANGE fjellturer og male. Sommeren kan ikke komme fort nok!

 

For en kort stund siden reiste jeg ned til Hamar for ¨besøke familie og ha litt kvalitets tid med Birk også. Birk trodde ikke sin snute da jeg kom hjem alene uten Kolbein eller Mikke. Han formerlig forvandlet seg til katt og var så glad for å se meg. Det var selvfølgelig gjennsidig.

Her er Birk i vårsolen

 

Så ble det vår…

 

Vertikalhage

For de som ikke liker Ikea, er det kanskje greit og lukke den bloggsiden her med en gang, for om du får lyst til å lage deg en vertikalhage selv, så innvolverer det en tur til skrekkens høyborg – Ikea.

Jeg ble først kjent med konseptet vertikalhager når jeg var på søken etter nye dyrke konsepter for folk uten balkong. Jeg var veldig lei av den høye duringen et dyrkeskap avgir, og frusterert av for liten plass. Problemet var at vi ikke hadde balkong på den tiden, så vi endte opp med vannbad og dyrkeskap og en spirekontainer. Men nå har vi en liten balkong, og planen i hele vinter har vært å lage en hengende hage. Så endelig er prosjektet i gang.

Vi har åtte pellets med tomater, kanel-basilikum, brokkoli og spinat. Nå står de i et minidrivhus på kjøkkenbenken, men snart skal de over i potter. Så skal en ny batch med pellets inn i drivhuset, og snart har vi nok flere planter enn vi kan hanskes med.

Det du trenger til en hengende hage er en oppbevaringsorganisator fra Ikea. (det er ikke vits å lete andre steder, du må på ikea). Du kan jo gå for en litt penere Lidan eller den litt billigere Notudden. Vi gikk for den billigere, rett og slett fordi vi vil se hvordan det her går. Tro meg, det ble ikke den fargesprakende, de hadde en litt mer rolig og kjølig varriant. Mens du først er der, kan du jo forsøke å slå rekorden vår på tyve minutters handletur innkludert kø og tissepause?

Her er innlegget på Instructabels jeg først fant, den har mye god informasjon om hvordan man gjør det her i detalj.

Men det skal nå se slik ut etter hvert:

 

Så snart er vel den lille hagebalkongen vår grønn og fin. Jeg gleder meg veldig til å se hvordan det utvikler seg utover våren.

Jogging – en sann glede?

 

Så jeg og Kolbein forsøker å lære oss å jogge. På en annen hund hadde kanskje dette gått som en klokke, men for oss så er det en utfordring uten sidestykke. Jeg er ikke så glad i å løpe, det gjør meg bare sliten. Sånnt liker man jo ikke, sliten, svett og gjerne hostende og hivende etter pusten. Jeg har faktisk kastet opp etter en joggetur fordi jeg ble rent uvel. For Kolbein er dette snakk om å lære seg å roe ned et par hakk, og ikke skyte av gårde som en kanon, og løpe bort til alle trærne og tisse, og hoppe av glede opp og ned mens han løper bort for å se på hunden tre kilometer lengere borte mens han bare piper av glede. Faktisk en settning som fortjener å være blottet fra kommaer og punktummer.

Vi klarte en kilometer i dag. Det vil si ikke sammenhengende, og jeg har ikke trukket fra alle de gangene han holdt på å velte meg eller noen andre, hoppe opp og ned, legge seg ned for å hilse på en border collie, skremme vette av en joggende kvinne eller skyte av gårde om en hel skvadron. Bare lengenden på avstanden vi tilbake la.

Jeg ser at dette blir en utfordring for oss. Men det er jo bedre å bare hoppe ut i det, og heller “count your blessings”, så oppsumert:

- Han hadde noen fine strekkninger

- Han er ivrig

- Han har potensiale for å tilbake legge store avstander……………..

 

Så alt i alt, det kommer seg sikkert.

 

 

#fa7200

Tungt i hjerte

Hjerte mitt er litt tungt for Kolbein om dagen. Ingenting går som det skal, og treningen har rett og slett reversert tilbake til start. Vi øver på å gå korte turer. Fem minutter kanskje uten at Kolbein eksploderer. Vi øver med hjernetrim hjemme.

Det her er kanskje et litt mer ærlig innlegg en det de fleste hundeeiere hadde lagt ut. Men jeg ser ikke noe galt med det. De fleste vil en eller annen gang oppleve å ha atferdsproblemer med hunden sin. Rett og slett en kommunikasjonsvikt og hund som forsøker å fortelle deg noe du ikke forstår. Jeg ser ikke noen skam i det. Slik er det bare om dagen, og vi har en privattime å se frem til neste uke. Men inntil da, så klarer jeg dessverre ikke gå tur med hunden min, for han er voldsom med meg, og kan komme til å skade meg uten å mene det.

 

 

Men fra alvor til revolver. Etter frokost i stad, var han visst nok ikke fornøyd og hentet en brødskalk han hadde gjemt inne i soffaen. Jeg hadde ingen anelse om at den var der, så ja. Takk for tipset om hvor jeg skal støvsuge i ettermiddag KOlbein.